Velg riktig fond for deg
Har du kikket på en oversikt over fondene du kan investere i, har du kanskje følt deg litt fortapt. Det finnes faktisk flere tusen ulike fond hvor du kan plassere pengene dine. Her vil vi hjelpe deg å få oversikt.
Finnes det dårlige fond?
Ja, så absolutt – ikke alle fond er like gode. Noen gir lavere avkastning enn resten av markedet. Det kan skyldes uflaks, hendelser i økonomien fondet investerer i, dårlig forvaltning eller en kombinasjon av alle. Andre fond er så dyre i drift at de som styrer det tar en større del av kaken enn du er tjent med.
Som fersk investor er det nok vanskelig (kanskje umulig?) å skille klinten fra hveten – altså gode fond fra dårligere. Her skal vi forsøke å gi deg en pekepinn på hvilke type fond som kan passe for deg.
Husk! Du må ikke ta de vanskelige valgene selv
… men først et lite tips: Du må ikke være noen ekspert for å komme i gang med fond, enkelt og greit fordi du ikke trenger å ta de vanskelige valgene selv.
Du kan for eksempel snakke med en rådgiver, eller velge en ferdig sammensatt fondspakke som passer for dine behov med tanke på risikoprofil og tidshorisont.
Og hvis du vil velge selv, men likevel gjøre det enkelt – da er et globalt indeksfond det beste valget for de fleste. På Finansportalen.no kan du kan gå inn og se hvilke indeksfond som er billigst, og hvilken avkastning de har gitt.
Hvilke fond er best?
Enkeltfond
Hvis du har lyst til å velge fond selv, finnes det mange måter å løse dette på. Fond kan kjøpes via banken din, eller investeringstjenester som Kron og Nordnet.
I Kron velger du fond selv via vårt fondsmarked . Her har du 500 ulike fond å velge mellom, for eksempel Kron Indeks Global , KLP AksjeGlobal Indeks, DNB Global Indeks og Storebrand Global Indeks.
Fondspakker
Hvis det er noe du brenner for, eller er spesielt interessert i, for eksempel teknologi, kan det være fint å velge en fondspakke.
Våre fondspakker er satt sammen av vårt investeringsteam for å gi deg en god miks av ulike fondstyper. Her får du også en bredere investering enn i et enkelt fond, da fondspakkene inneholder selskaper i både utviklede og fremvoksende markeder, blant andre Kina, India og Brasil.
Indeksfond
Har du tenkt over hva som menes med at kursen på børsen går opp eller ned – som når du hører at det går bra på Oslo Børs? På børsen handles det jo aksjer for massevis av ulike selskaper, og det er jo ikke som om disse stiger eller faller i verdi helt likt.
Når vi snakker om børsen under ett, viser vi ikke til enkeltselskaper – men til en indeks.
En indeks er et mål på verdien av en samling med aksjer. Hovedindeksen på Oslo Børs (forkortet til OSEBX) gir for eksempel et samlet mål på verdien av de største aksjene som handles der, som Equinor, Storebrand, Aker og lignende.
Et indeksfond er et aksjefond som kjøper de samme aksjene som finnes i en slik indeks, og som dermed vil speile utviklingen på børsen.
Med andre ord: Et indeksfond vil følge børsen, ikke forsøke å slå den.
Det er også mange indekser som ikke bare tar for seg en enkelt børs, men som følger en hel bransje, bestemte geografiske områder eller de største selskapene i verden.
Indeksfond er enkle å forholde seg til. Du trenger ikke bruke tid og energi på å lete etter «vinnerfondet», og du er trygg på at fondet vil utvikle seg slik som markedet det investerer i. Du får altså markedsavkastningen (minus kostnader), til en rimelig penge, og du sprer risikoen over flere selskaper.
Skal du starte sparing i indeksfond i dag, vil et globalt indeksfond være et lurt valg – særlig som grunnfjellet i en større portefølje. Men husk at det aldri er noen garanti for at du vil tjene – og ikke tape – penger på investeringen.
Les mer om indeksfondIndeksfond er typisk forbundet med lave kostnader. Den som forvalter fondet trenger nemlig ikke ta selvstendige investeringsvalg – deres mål er tross alt å speile en indeks. Derfor sier vi at indeksfond er passive. Dette kommer deg som investor til gode ved at forvaltningshonoraret ofte blir vesentlig lavere. Mindre å betale betyr mer penger igjen til deg.
Indeksfond kan være en god langtidsparkering av pengene dine. En annen grunn er at indeksfondet følger markedet – og markedet er veldig vanskelig å slå over tid.
Selv flere av verdens rikeste og flinkeste investorer, som Warren Buffett , anbefaler å sette mesteparten i indeksfond.
Aktive fond
Motstykket til de passive indeksfondene, er aktivt forvaltede aksjefond. Her tar forvalteren aktive investeringsvalg for hvilke selskaper som skal inn i fondet.
Aktive fond forholder seg også til en referanseindeks, men her er målet å oppnå bedre avkastning enn indeksen. Dette prøver forvalteren å gjøre ved å velge selskaper han eller hun mener vil gi deg best mulig avkastning.
Her kan du egentlig snu noen av fordelene og ulempene ved indeksfond på hodet: Aktive fond åpner døra for bedre avkastning enn indeksen, men vil ofte også ha høyere kostnader.
Det er vanskelig å slå indeksen, spesielt over tid. Derfor kan det være lurt for deg som investor å legge litt arbeid i å finne de «riktige» aktive fondene – de som er gode til å gå inn (og ut) av selskaper på et gunstig tidspunkt.
I tillegg kommer altså som regel høyere forvaltningsgebyrer, sammenlignet med indeksfond.
Rentefond
Dette er fond som investerer i lånepapirer. Her låner du som investor ut pengene dine gjennom fondet du plasserer penger i, og aktørene betaler renter til deg i låneperioden. Altså slik du gjør når du betaler renter til banken.
De to hovedtypene innenfor rentefond er pengemarkedsfond og obligasjonsfond, og forskjellen mellom dem er bindingstiden på rentepapirene. Det har igjen noe å si for risiko og mulighet for avkastning.
Pengemarkedsfond
Pengemarkedsfond passer godt for sparing til buffer og uforutsette hendelser (hvor du raskt trenger tilgang til pengene), og har gjerne kort bindingstid, typisk fra tre måneder til inntil et år. Dette er fondsgruppen med aller laveste risikoprofil – og dermed også lavere potensiale for avkastning. Noen eksempler er Kron Rentefondskonto , Storebrand Kort Kreditt IG , SKAGEN Høyrente og Storebrand Likviditet .
Obligasjonsfond
Obligasjonsfond passer godt til sparing på mellomlang sikt, hvor pengene ikke må være tilgjengelig på kort varsel. Pengene investeres i langsiktige rentepapirer, hvor løpetiden kan være flere år. Du kan forvente større verdisvingninger enn i et pengemarkedsfond – og dermed både større risiko og større potensial for avkastning. Eksempler på obligasjonsfond er Storebrand Norsk Kreditt IG , Storebrand Global Kreditt IG og Storebrand Global Obligasjon .
Fondspakker, som flere aktører tilbyr (deriblant Kron), kan være et spennende tilskudd til porteføljen din. Her kan du investere i en tematikk du virkelig brenner for, enten det er bærekraft, ny teknologi eller likestilling.
Fondspakker er en blanding av rentefond og aksjefond, hvor aksjeandelen består av både aktive og passive fond. Sammensetningen avhenger av hvilket risikonivå du ønsker å legge deg på – lavere risiko betyr en større andel i renter, mens ved høyere risiko øker aksjeandelen. Hos Kron kan du velge mellom syv ulike risikonivåer.
Det gir deg en fin mulighet til å spisse en investering inn mot noe du tror på.
Kombinasjonsfond
Hva får du når du tar en porsjon aksjefond og en porsjon rentefond? Jo, kombinasjonsfond – som både «satser» på at visse selskaper skal gjøre det godt, og samtidig «sikrer» ved å låne ut penger. Kombinasjonsfond passer for deg som ikke ønsker like store verdisvingninger som du kan få i et rent aksjefond.
Et kombinasjonsfond kan for eksempel investere 50 prosent av forvaltningskapitalen i aksjer og 50 prosent i rentepapirer, men fordelingen vil variere mellom ulike kombinasjonsfond – og kan også variere over tid i samme kombinasjonsfond.
Risikoen og potensialet for avkastning henger tett sammen med fordelingen av rentepapirer og aksjer i fondets portefølje. Jo større aksjeandel, desto høyere forventet avkastning – og risiko – på sparepengene.
NB! Når du velger kombinasjonsfond er det viktig å sjekke pris nøye, Forbrukerrådet rapport på kombinasjonsfond viser at en høyere pris ikke nødvendigvis gir deg høyere kvalitet.
Hva er egentlig spesialfond (hedgefond)?
Begrepet «hedgefond» (som kategoriseres som spesialfond her til lands) har du kanskje hørt om, men ikke helt forstått? Det er ikke så rart – hedgefond er vanligvis kun tilgjengelig for profesjonelle investorer eller folk med høy nettoformue.
Årsaken er at dette er en kompleks form for investering som medfører høy risiko. Men det kan likevel være morsomt å vite litt om hva det går ut på.
Du kan lese mer i det utvidbare feltet nedenfor.
Et hedgefond er en type investeringsfond som gjerne har en mer aktiv og fleksibel investeringsstrategi enn tradisjonelle investeringsfond. Målet er å generere høyere avkastning enn markedsindeksen ved å utnytte ulike investeringsmetoder. De kan investere i et bredt spekter av verdipapirer, inkludert aksjer, obligasjoner, råvarer og valutaer.
I tillegg kan de benytte seg av mer avanserte strategier, for eksempel å gå «long» og «short». Det går ut på henholdsvis å kjøpe verdipapirer i forventning om økende priser, og å selge verdipapirer i forventning om fallende priser. Dette gir hedgefondene mulighet til å tjene penger selv når markedet generelt opplever nedgang.
Det er viktig å merke seg at hedgefond ikke reguleres like strengt som andre investeringsfond, og har dermed større frihet til å forfølge ulike investeringsstrategier. Dette innebærer imidlertid også høyere risiko for investorene. Derfor er det vanligvis anbefalt å ha solid kunnskap om investering og tilstrekkelig kapital før man vurderer å investere i hedgefond.
Last ned Kron-appen til din mobil
Norges best likte investeringsapp
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
