Hva er lurt å gjøre med pengene i høst?

Er det lurest å ha pengene på bankkonto, betale ned lån eller investere i fond? Nå som renten er høy åpner det seg flere muligheter, det kan også gjøre det vanskelig å velge.


Håvard Solheim, produktsjef & rådgiver i Kron

Ordet «renter» kan gi de tøffeste av oss gåsehud, enten som følge av en bekymring for økte utgifter på lån, eller et håp om at bankkontoen endelig kaster av seg litt penger. Selv husker jeg gleden som 11-åring da kontoutskriften fra Harstad Sparebank kom og jeg kunne se at pengene økte, helt uten innsats! Da var styringsrenten riktignok rundt 7 %, og for familiens huslån var det nok ikke en like hyggelig kontoutskrift. Selv om vi ikke er på 7 % styringsrente, og kanskje ikke skal dit med det første, så har renten begynt å krype opp. Nå får du faktisk litt igjen på bankkontoen og huslånet svir litt mer enn før. Hva er det da lurt å gjøre med penger du har til overs? Burde du prioritere sparing i bank, nedbetaling av lån eller skal man holde seg til fond?

Bankkontoen tar sjelden igjen prisveksten

I skrivende stund gir bankkontoen som topper listene på Finansportalen deg 4,12 % i rente*. Det er mye bedre enn det har vært før, men det er viktig å få med seg at de siste tallene på prisvekst (inflasjon) var 5,4 %. Det betyr at hvis denne prisveksten fortsetter, så svekkes pengene dine i verdi med nesten 1,3 %, selv om du velger den beste bankkontoen på markedet.

*Eksemplet tar utgangspunkt i priser hentet fra Finansportalen og gjelder en innskuddskonto uten bruksbegrensninger.

Inflasjon kan nesten være positivt for deg som har lån siden det, i alle fall på papiret, blir lettere å betale. Dette er gitt at du har en lønnsvekst som holder tritt med inflasjonen. Har du en lånerente på 5 %, så er denne nå 1,4 % lavere en siste kjente inflasjonstall på 6,4 %. Her er et eksempel: Jeg tar opp et lån på 1 000 000 kr i år som har en rente på 5 % og velger å ikke betale inn på lånet. Når jeg da ser på lånet ett år senere, og tar utgangspunkt i at inflasjonen er på 6,4 %, har lånesummen økt til 1 050 000 kr på et år, men hvis du ser på relativ kjøpekraft har lånet nå en faktisk verdi på 981 000 kr, siden din kjøpekraft (lønn) har økt i samme takt som prisveksten i samfunnet. Lånet er altså, relativt sett, lavere enn da du lånte pengene.

Hvis du sammenligner dette med investering i et aksjefond, så mener Finans Norge at langsiktig avkastning per år forventes å være 3,75 % over prisveksten (inflasjonen). Hvis jeg investerer 1 000 000 kr vil det vokse til 1 101 500 kr på ett år. Den reelle verdien, med utgangspunkt i prisvekst (inflasjon) vil da bli 1 037 500 kr. Så selv om både sparing i bankkonto og nedbetaling av lån har blitt bedre alternativer i absolutte tall, så sier i alle fall teorien at fond er en mer attraktiv løsning for langsiktige investering.

Hvis verden var så enkel som dette ville valget vært lett, men vi anbefaler selvfølgelig ikke at du går ut og tar opp mye i lån. Det er også viktig å legge til at investering i fond har en risiko. I neste avsnitt kan du lese om hvordan det har gått med ulike investeringer når renten har vært høy.

Akkurat som livet blir tøffere for deg når du får prisvekst og høyere lånerente, så treffer dette også bedriftene. Kapitalen de trenger koster dem mer å låne, og det er ikke sikkert at lommeboken til investorene er like åpne som før. Om vi ser på historien har fondsindeksen på Oslo Børs falt i 3 av 5 år når den gjennomsnittlige styringsrenten det året var over 3 %.

Dette er kun et begrenset utvalg uten dypere analyse, og det er bare 5 år den i gjennomsnitt har vært over dette tallet. Det jeg forsøker å si er vel at det er vanskelig å vite hva som vil skje i fremtiden, og markedet belønner som regel de late som holder seg til strategien. Forsøk på å time markedet vil ofte medføre at du kommer for sent inn igjen og ikke får med deg de virkelig gode dagene. Under ser du utviklingen om du hadde plassert 100 kr i gjennomsnittlig årlig styringsrente, mot å plassere 100 kr på Oslo Børs. Merk at vår anbefaling er at hovedvekten av investeringer er mot globale aksjer, og at denne grafen ikke er særlig egnet for beslutninger og er heller en kuriositet.

Investeringsstrategi for penger du skal bruke snart

Hvis du skal bruke pengene snart, burde du tilpasse investeringsstrategien etter tidsperspektivet ditt, og ikke nødvendigvis den løpende renten i markedet. Skal du bruke pengene om under 2 år så kan bankkontoen være et godt alternativ. Det har også seilet opp en ny kandidat som har støvet bort nederst i skuffen til oss investeringsrådgivere, nemlig likviditetsfondene. Disse kalles også rentefond og gir kortsiktige lån (under 12 måneder), til sikrere låntakere som kommuner og banker. Rentene disse må betale – og som blir de rentene du kan kassere inn, om alt går som planlagt, begynner å nærme seg 5 %.

Har du litt lengre tid enn 2 år, men ikke godt over 5 år, kan du lage deg en sammensetning av ulike rentefond. For det finnes flere, og desto høyere risiko og lengde på lånene er, desto høyere er rentene du får. Så blander du en god porsjon likviditetsfond, obligasjonsfond og kanskje høyrentefond, så kan renten krype opp mot 6-7 %. Men husk at dette ikke er uten risiko, og det kan svinge bra i kantene. Når vi setter sammen våre anbefalte løsninger gjør vi det med flere spillebrikker, de som har mellom 3-5 års sparetid vil som regel få en løsning med 50 % rentefond (av ulike sorter) og 50 % aksjefond (fordelt på flere strategier, sektorer og verdensdeler).

Hva nå tenker du kanskje?

Har du langsiktig sparing som skal gå mange år frem i tid, gir det mening å investere det i aksjefond. Hold deg til planen du har satt opp, og ikke la rentenivået påvirke investeringene dine. Skal du bruke pengene veldig snart kan du glede deg over at det finnes flere gode alternativer i form av nedbetaling av lån, rentefond eller bankkonto. Ligger du en plass imellom lang og kort sparetid, må du huske å tilpasse sparingen til dette. Enten gjennom å bruke en veileder, eller ved å sette sammen noe selv som kan fungere.

Sliter du med økonomien pga. høye lånerenter, men samtidig har penger til overs så er det ingen skam å snu investeringene mot nedbetaling. Men husk at tider som dette ofte krever et mer konservativt forbruk – og det er nettopp det sentralbanken forsøker å oppfordre til når rentene går opp slik at de får stoppet inflasjonen.

Har du spørsmål finner du både meg og mine kollegaer på chatten. Vi hjelper deg gjerne med å finne det lureste alternativet for din økonomi.

Bli sjef over pengene dine nå

Last ned Kron-appen til din mobil

Se alle nyheter