Høyere risiko med aksjesparekonto
Den store nyheten for alle som sparer i aksjer og fond har denne høsten vært innføringen av aksjesparekonto (ASK). Ordningen skal gjøre det mer gunstig for privatpersoner å spare i aksjer og aksjefond. Foreløpige tall fra ordningens første tre måneder indikerer at ASK medfører vilje til større risiko hos mange forbrukere. Det er en utvikling som kan være problematisk om den ikke er tilsiktet.
Den viktigste fordelen med aksjesparekonto er at man slipper fortløpende skatt ved kjøp og salg av aksjer og aksjefond inne på aksjesparekontoen. Skatten betales først når man tar ut gevinst fra kontoen. Dette er en fordel som tidligere har vært forbeholdt selskaper. I tillegg får man skattefradrag for eventuelle tap når man tar ut pengene.
- Innføringen av aksjesparekonto er positivt fordi flere nå får tilgang til fordelene ved sparing i aksjefond. Og mye tyder på at nordmenn har latt seg rive med av den gunstige ordningen. I oktober for eksempel solgte norske personkunder rentefond for 1,2 milliarder kroner, som er forbundet med lavere risiko. De kjøpte derimot aksjefond for 280 millioner kroner, forteller Joar Hagatun, daglig leder og spareekspert i Kron.
Underkommunisert risiko
Kjøp av aksjer og aksjefond gjennom aksjesparekonto er et produkt som skal forbindes med relativt høy risiko. Rentefond er derimot tryggere fond med lavere risiko. Du kan ikke investere i rentefond gjennom ASK, og du får ikke de samme skattefordelene.
- Markedsføringen av ASK har i stor grad fokusert på hvor gunstig det er, først og fremst grunnet skattefordelene. Her har bankene et stort ansvar som de må være seg bevisst. Kommunikasjonen har til tider vært misvisende da den ikke i tilstrekkelig grad viser risikoen ved å investere gjennom ASK. Det kan bidra til at mange investerer mer, og også tar mer risiko, enn de faktisk har råd til, sier Hagatun.
Uønsket utvikling
Velger man ASK som konto for sine investeringer bør man være villig til å la sparepengene sine svinge mer i verdi. For det andre bør man ha en lengre tidshorisont for sparingen for ikke å være avhengig av å måtte ta ut pengene på et bestemt tidspunkt. For de aller fleste vil en blanding av sparing i rentefond og aksjefond være den mest gunstige løsningen.
- Jeg mener det er grunn til å stille spørsmålstegn ved nordmenns økte sparing i aksjefond relativt til rentefond i oktober. Hvis det er på grunn av skattefordelene, uten at man tar innover seg den økte risikoen og egen situasjon, er dette en uønsket utvikling. Det er avgjørende at forbrukerne har et bevisst forhold til risiko når de skal plassere sparepengene sine. Så de tar de riktige valgene. Og det ansvaret må ligge på de som gir rådene, avslutter Hagatun.
